Det hele begynte med denne artikkelen, spesielt denne delen:

The man, by the way, made the metal casings of iPads at Foxconn. Daisey showed him his iPad. The man had never seen one before. He held it and played with it. He said it was “magic.”

For noen dager siden ryddet jeg i mine bilder så jeg over mange bilder fra min familie i Chile. Der så min tremening med undring på min iPad, han hadde kun sett bilder av den og var overasket at jeg hadde råd til noe sånt.
Dette fikk meg til å tenke over min egen pengeforbruk, og hvor mye jeg sløser hver dag i unødvendige ting.
Har jeg virkelig behov for Netflix? Må jeg ha ny telefon bare fordi det kom en ny modell? Burde jeg ha brukt 10 minutter ekstra og heller funnet varen på tilbud et annet sted?

Hovedtanken er ikke å spare penger eller kutte ut alt som koster penger. Meningen er heller å begrense forbruket til det jeg trenger for å leve et normalt liv og ikke gi inn til impulsene. Så min plan er å sette opp et budsjett og prøve å kutte ut ting som jeg egentlig ikke behøver.

Hovedreglene:

• Skal vare frem til 16/12/2012
  
• Skrive budsjett hver måned og holde meg til den.
  
• Restaurant & uteliv kan ikke overstige 500 kr i måneden.
  
• Strøm, mobil, kollektivtransport og husleie havner i egen budsjett. Men kan aldri overstige 7 000 kr, om det overstiger må det komme fra hovedbudsjett.
  
• Kun følgende tjenester har jeg lov til å opprettholde: Spotify, Crashplan, Evernote og Dreamhost.
  
• Alle andre tjenester og abonnement har jeg ikke lov til å fornye. Om jeg velger å fornye dem må de komme fra hovedbudsjett.
  

Kan jeg klare dette? Jeg vet ærlig talt ikke, det blir tøft.. veldig tøft tror jeg. Men det kan bli veldig lærerikt også.

Når vi bodde i Chile så bodde vi såpass langt unna familien at jeg kan kun huske å ha sett dem 2 ganger, jeg var for ung til å huske de andre gangene, ikke at det var så mange av dem. Det er derfor knyttet en del spenning rundt dette besøket, ikke bare treffe familie som jeg ikke har sett på mange år. Men også et møte med et samfunn som jeg ikke kjenner. Reisen var også en ren tilfeldig, egentlig skulle jeg bare til “syden” en stund for å slappe av, men etter en samtale med min far, en hurtigsøknad om ferie og litt flaks fikk fant jeg på å reise til Chile i slutten av juli.

På en annen side er dette også den lengste ferien jeg har hatt på 5-6 år. Nesten alltid har jeg tatt 2-3 uker, denne gang har jeg en hel måned ferie, det i seg er veldig deilig. Og jeg ser frem til en hel måned uten å tenke jobb. For selv om jeg har hatt ferie, har jeg alltid sjekket min epost og sett hva som rører seg på jobb. Men ikke denne gang.

Så skal jeg være en måned uten tilgang på nett? Nei, jeg er geek av natur og må nok være “connected” i løpet av måneden. For å løse problemet har jeg tenkt å kjøpe en mobilt bredbånd kontakt kort som jeg skal putte i min Huawei E5832, dermed får jeg tilgsang til nett på alle min enheter. For utenom min iPhone, skal jeg ta med meg min iPad (som vil komme godt på flyreisen), og min Acer One netbook som har fått harddisken kryptert i tilfelle jeg skulle miste den.

Jeg skal også prøve å blogge litt under reisen, poste litt bilder og slikt

På andre siden av veien fra hotellet så lå Imperial War Museum, som alle andre andre offentlige museum i Storbritannia så er det gratis å komme inn.
Jeg anbefaler den på det sterkeste, utrolig artig museum. Alt fra atom bombe replika, til 2 veldig gode utstillinger om hemmelig krigføring (spionasje, sabotasje etc) og Holocaust. I en av gangene hadde rekonstruert størrelsen på vogntoget der folkene ble fraktet i. Følelsen av å stå der var litt ubeskrivelig og ekstrem ubehagelig, jeg kan ikke engang forestille meg hvordan det hadde vært om vognen hadde vært fullt.

Deretter gikk over til Tate Modern, med en liten svingtur innom Konditor & Cook. Dette er en liten bakeri hvor de lager de mest fantastiske kaker, anbefaler en tur innom en av disse (det er flere lokasjoner i London) på det sterkeste.
Tate Modern var ikke helt min stil, jeg må ærlig at jeg ikke alltid forstår moderne kunst, men jeg var villig til å prøve.
Men etter dette dro vi innom Natural History Museum og Science Museum (vi svingte innom neste dag også siden vi fikk ikke tid til å se alt). Største høydepunktet for meg var å se Apollo 10 Command Module.

Men som den geek jeg er, kunne jeg ikke leve uten en stabilt internett forbindelse, jeg fant (etter noe letting) en Carphone Warehouse i Oxford street og kjøpte en Vodaphone mobilbredbånd. Det kostet meg £20 og inkluderte 2GB. Noe som var mer enn nok for meg.

I samarbeid med mitt Huawei E5832 fungerte gjorde det mulig for meg å internett tilgjengelig når jeg trengte det, men det som jeg oftest fikk bruk for var faktisk Timeout iPhone applikasjonen [itunes link]. Den ga meg tilgang til kart (offline) og ikke var tipsene den ga veldig gode. Anbefales på det sterkeste om du skal til London og har en iPhone.

Det første jeg kom over var Netcom sin blogg, der var det en fin post som het “Apps på London tur“. Selv om jeg allerede hadde sikret meg Lonely Planet sin app, synes jeg at TimeOut hørtes som en solid app og jeg valgte å kjøpe den (skriver senere hvordan det fungerte).

Så hvordan sikre seg nett og samtidig ikke få en monster regning når jeg kommer hjem? Det første var å finne frem en Huawei E5832 3G ruter (også miniruter), meningen var å kjøpe en data SIM i London og bruke den. Så hvor mye vil en sånn SIM koste og hvor kan jeg få tak i en?
Heldigvis kan Quora hjelpe meg med det spørsmålet, der fant jeg en post som ga meg nyttig info om både priser og steder.

Edit: har lagt til lenker.

I fjor hadde jeg satt meg 2 “utfordringer”, disse var:

1. Kutte ut brus/energidrikk
2. Realisere et prosjekt

Gikk det bra? Dessverre ikke 100%. Jeg klarte å la være å drikke brus i 10 1/2 måneder, jeg gir julebrusen skylden for dette. Men for å være ærlig sprakk jeg i løpet av året, da man er syk hjemme er det vel lov med en cola? Uansett så drikker jeg mye mindre brus nå. Mens før så drakk jeg gjerne 1 brus om dagen, er det sjelden at jeg drikker mer enn halvlister i uken. Når det gjaldt å realisere et prosjekt, fikk jeg heller det ikke til, selv om det begynte bra slappet jeg av om sommeren og da var det gjort. Det nærmeste jeg kom var podcasten Litt Om Bits, men har også vært noe slapp der (selv om jeg ikke har skylden alene).

Så hva med i år? I år skal jeg prøve meg på følgende:

1. Jobbe videre med et prosjekt.
Jeg har vært litt slapp med dette i fjor, må jobbe mer målrettet.

2. Blogge mer, minst 1 gang i måneden.
Jeg skriver ofte halve innlegg og så lar jeg utkastet ligge for å så begynne på et nytt som jeg heller ikke skriver ferdig. Må bli flinkere til å sluttføre ting.

3. Pusse opp hjemme.
Det er en del småting hjemme som må fikses og som jeg lenge har sagt at jeg skal fikse. Siden jeg ikke er så flink med sånt har det vært lett å overse. I år skal jeg ta fatt i disse tingene og skaffe den hjelpen jeg trenger for å få det utført.

4. Fikse hjemmekontoret.
Kontoret hjemme har vært veldig rotete lenge og blir i dag brukt som lager/roterom/datarom. Dette skal jeg få fikset opp, ryddet og få et skikkelig kontor/gjesterom.

5. Ta et dansekurs.
Samboeren og jeg snakket om dett i fjor, men fikk det aldri det til. I år skal vi gjennomføre det.

Dette er de 5 utfordringer jeg har satt meg for i år. Om 365 dager vil vi se om jeg klarer dette eller ikke.

'I am a geek' av Julia Roy (CC)

The word geek is a slang term, noting individuals as “a peculiar or otherwise odd person, especially one who is perceived to be overly obsessed with one or more things including those of intellectuality, electronics, etc.”
Wikipedia

Jeg tror alltid jeg har vært en geek, fra mine tidlig år som klokke-ta-fra-hverandre-men-klarer-ikke-å-sette-sammen dagene til i dag der jeg klarte nesten klarte å bricke min iPhone da jeg prøvde å jailbreake den.
Det var ikke før videregående at jeg virkelig ble en skikkelig geek. Og av alle ting så var datarommet på min videregående i kjelleren (nesten uten vinduer), men det var lærerikt.
Her vil jeg gjerne påpeke dette var på tiden da internett var i sin barndom, og veldig få hadde tilgang. Faktisk var den mest vanlige måten å kommunisere på gjennom noe som vi kalte BBS. Du brukte et modem for å kommunisere med en BBS og det var kun du som kunne være på samtidig (vel med mindre den BBS hadde flere linjer). Det ble også vanlig etterhvert å laste ned ting fra BBS (vi kan kanskje tenkte dem på som de første community og P2P).
Men overalt var de “som drev med data” ganskje kyndige folk, så og si alle jeg kom over hadde rimelig stor peiling på både hardware og software. Selv om det fantes Amiga geeks og PC geeks (så vi har kommet veldig langt til i dag med PC vs MAC geeks), så var de aller fleste klar for å kikke under panseret på ting, se hvordan de fungerte og hvordan man kunne fikse på ting.
Christian (@chrleon) måtte en gang kutte en del av sin Amiga for å få plass til en ny harddisk, og da var det en helt enorm harddisk han hadde kjøpt seg (jeg mente det var en 500MB disk, men Christian sier det var en 420MB disk, til 1895,-).
Mitt poeng er vel kanskje at geeks var, i det minste når jeg vokste opp, de som ikke var bare interessert i datamaskiner (det var jo ikke så mange andre ding å snakke om på den tiden) men de var også veldig interessert i hvordan ting fungerte. De ville under panseret på ting, de ville oppdage og skape.

Men er det slikt forsatt?

Tror ingen kan betvile at når iPhone kom på markedet endret den våre forventninger av hva en telefon burde/skal gjøre. Den viste frem en brukervennlighet og eleganse som man ikke hadde sett hverken på datamaskiner eller telefoner før. Men prisen for dette var en lukket system som du ikke hadde anledning til å endre.
Med iPhone klarte Apple å spre ideen om at man måtte være tilkoblet til nettet hele tiden et steg videre, dette presset også teleoperatørene til å møte de nye kravene til båndbredde som disse telefonene krevde. Noe som kom forbrukerne tilgode. Men prisen var at du måtte spille etter Apples regler og begrensinger.

En annen ting skjedde samtidig, plutselig ble det kult å være en geek. Alle skulle ha en iPhone (og ikke lenge etter hadde alle en iPhone føltes det som) og alle skulle vise hvor geek det var. Alle husker vel kompisen som skulle vise frem den nye ifart applikasjonen på sin iPhone?
Det som overrasket meg, og som forsatt overrasker meg, er at alle disse nye geeks er veldig opptatt av hvordan ting ser ut og ikke hvordan de fungerer.
Alt skal være polert og brukervennlig, ting “skal bare virke”. Og det er helt klart en fordel, dette gjør det mulig å spre teknologien til massene (til og med min mor har en iPhone nå). Men mister vi ikke litt også?
Hva med den gleden som fantes av å skru på ting, se hvordan ting virket og eksperimentere med ting.
Kan hende det er bare nostalgien som snakker nå, og det er ikke slikt at jeg savner tiden med 14,4 modem, men tror vi har kanskje også mistet noe på veien. Gleden av å kikke under panseret.

Da jeg skulle kikke på definisjonen av en geek i Wikipedia viser det seg at den avviker litt fra det jeg tenkte på som en geek. Personlig tenkte jeg alltid på en geek en som var ikke bare var opptatt av teknologi, men også av hvordan det virket.
Derfor bruker jeg nå “metrogeek” på den nye type geek, en som er opptatt av bruken av teknologi, men ikke i hvordan det fungerer.

Er det slikt eller er det bare nostalgien min som snakker nå?

(edit: Takk til Christian for å ha lest gjennom og påpekt skrivefeilene).

For en stund tilbake leste jeg denne tweet fra Morten Røvik, og siden jeg kjører 4-5 WordPress installasjoner, så ble jeg litt interessert i boken. For selv om jeg kjører såpass mange installasjoner så har jeg ikke egentlig studert (eller fordypet meg) så veldig i WordPress. Noe som egentlig er en testament til hvor enkelt denne plattformen er, man kan installere den, tilpasse den, publisere og vedlikeholde den med minimalt med kunnskap.
Men til slutt valgte jeg å kjøpe boken, i PDF vel og merke, og er veldig fornøyd med den så langt. Selv om jeg ikke engang har kommet halvveis i boken har jeg allerede lært en god del, ikke minst på hvordan strukturen til WordPress fungerer. For selv om jeg er veldig langt unna å kunne skrive en theme til WordPress fra bunnen av, kan jeg allerede nå modifisere en theme (enkle modifiseringer) og skjønne hva jeg faktisk gjør.

Boken er på over 400 sider (434 sider), har gode og oversiktlige illustrasjoner. Jeg vet den fysiske boken har en spiral i midten som gjør det enklere å ha den åpen mens du jobber samtidig.
Boken koster 67 USD for både den fysiske boken og PDF versjonen, mens den koster bare 27 USD for PDF versjonen.

Du kan kjøpe boken her.

For 2 uker siden kom Christian (twitter.com/chrleon) og lurte på om jeg ville være med å lage en podcast. For meg hørtes forslaget veldig interessant ut, vi diskuterte ofte teknologinyheter (som de geeks vi er) så jeg trodde steget ikke ville være særlig stor. Tross alt var det kun bare å ta opp en Skype samtale (selv om det visste seg å være mye mer komplisert).
Podcasten skulle handle om teknologi, gadgets og egentlig alt mulig geek stuff som interesserte oss.
Så etter 1 uke med planlegging, hvor mesteparten av tiden ble brukt til å komme opp med et godt navn (forkastene navn var: Geeks Inc, Ikke-Navngitt, samt et par andre) var vi klare for opptak.
Første episode gikk mye fortere, og enklere enn forventet, vi snakket i ca 1 time om 4 emner. Jeg som hater min egen stemme var ikke særlig fornøyd, responsen av de som har hørt den ha vært positiv. Jeg er fullstendig klar over av vi har langt å gå enda, og episode 2 ble mye bedre enn første episode (bedre lengde, bedre lydkvalitet og ikke minst bedre redigering).

Så hvordan gjør vi det?
Vi bruker Google Docs til å lage en skript som inneholder shownotes (intro, hvilken saker og hvem som presenterer saken, eventuelle linker og tips). Siden vi kan begge skrive til dokumentet kan vi begge oppdatere våre saker. Videre bruker vi Google Wave til diskusjon, slikt at dokumentet kan holdes så rent som mulig.
Som tidligere så bruker vi Skype, dette gjør at vi ikke er så avhengige av hvor vi er for å få til podcasten. Men vi håper å kunne ta opp episoder der vi begge er fysisk tilstede.
Opptaket skjer med Wiretap Studio (for OSX), for å deretter bli redigert i Garageband (fra og med episode 2).
Musikken finner vi i løpet av uken, enn så lenge har vi valgt å holde oss til remixer av gamle spill klassikere, noe vi håper alle geeks setter pris på.
Når filen er ferdig redigert av Christian sendes den til meg gjennom Dropbox (som forøvrig vi bruker til å sende filer frem og tilbake). Jeg laster den opp til min hosting tjeneste (Dreamhost), for å deretter skrive bloggposten på nettsiden. Så gjør jeg klar filen som skal i feeden til iTunes.
Og selv om prosessen høres veldig komplisert ut tar det maksimalt 3-4 timer (inkludert redigering).

Jeg håper at folk vil like podcasten og gi oss tilbakemeldinger slikt at vi kan bli bedre.
Inntil videre så kan dere se opp for en ny episode av Litt Om Bits hver torsdag.

Litt Om Bits – iTunes link

Helt siden Anders Brenna sin kommentar på Digi.no i 2008, har jeg vært en fan av Kiva. Jeg likte ideen med å kunne hjelpe en spesifikk person og se hva pengene ble brukt, det ga meg et personlig forhold til denne personen. Det andre jeg likte var at det var et lån, du ga ikke penger til den personen, men du ga han/hun en mulighet.
Og jeg har derfor snakket varmt om Kiva siden til alle som ville høre, deriblant faren min.

Som noen av dere vet så kommer jeg fra Chile, og selv om jeg har bodd i Norge hele mitt voksne liv, gjennomførte min militærtjeneste her og er sammen med en norsk jente. Så er det en del av meg som vil alltid være fra Chile. Noe som er naturlig nok om man tenker seg litt om.
Derfor er det hele ikke vanskelig å tenke seg at min far, som nå er ved pensjonsalderen, vil tilbringe sine gjenværende år (det høres mer dyster ut enn det som er tilfelle) hjemme sammen med familien. Men siden han forsatt er klar i toppen (nok en gang høres det verre ut enn det som jeg ville få det til), ønsker han å gjøre noe. Gjøre en innsats.

Derfor har vi bestemt oss for å prøve å få på plass en organisasjon som skal drive med mikrolån i Chile. Spesielt etter jordskjelvet vil det være nok av mennesker som vil trenger hjelp i årene som kommer.
Her vil jeg gjerne påpeke at alt dette arbeidet forsatt er i planleggingstadiet
Vi ser at det kan være vanskelig å drive slikt som Kiva gjør, dermed er det mest sannsynlig at i begynnelsen vil man donere til et fond som velger ut gode prosjekter og gir ut de nødvendige lån. Slikt at etterhvert som organisasjonen har skaffet seg erfaring vil man kunne donere direkte til prosjekter som brukeren velger ut.
I første omgang retter organisasjonen seg mot urbefolkningen i Chile (derav bilde valget), Mapuche folket, som vi tilhører.

Jeg håper på at dette vil fungere og at vi vil kunne hjelpe folk som trenger det.

For en stund tilbake leste jeg posten til Even S. Roland (@evensr) hvordan han hadde bestilt visittkort fra Moo
I romjulen da jeg bestemte meg for å begynne å jobbe med et prosjekt (IntOpsWiki) tenkte jeg at kanskje det hadde vært lurt å bestille noen visittkort (du vet aldri når du har brukt for det).
Dessverre kom aldri den første sendingen (som ble sendt fra Storbritania 28.12.09), etter å ha ventet i flere uker (da jeg vet at Posten kan være noe treg), sendte jeg dem en epost der jeg etterspurte kortene. Jeg fikk svar veldig raskt fra deres support og at de ville sende nye kort med en gang (tror det var samme dag, 21.1). Noen dager senere ble kortene sendt og i dag kom de i posten.
Jeg er veldig fornøyd med behandlingen og ikke minst saksgangen til Moo, og ser ingen problemer med å anbefale dem.

For meg var dette en liten test, derfor valgte jeg den noe litt tøysete Mario soppen (også grunnet jeg er kjent på jobben for min satiriske Mario Bros t-skjorter). Neste gang vil jeg nok heller velge en QR kode.

Saken handler om at disse ukebladene ikke bruker noe annet enn “hvite” (eller om du foretrekker “av nordisk utseende”) modeller på forsidene.
Mens ukebladene på sin side påstår at dette er gjort for å nå målgruppen (som tross alt må være i +90% etniske norske delen), påstår andre at dette er diskriminering da det ikke reflekterer samfunnet slikt den er i dag.
Men skal de representere samfunnet? Nei, de er tross alt bedrifter som gjør det de gjør for å tjene penger. Hvorfor skal ikke de da få lov til å prøve å nå målgruppen sin?
Jeg ville ha klagd om jeg kjøpte en om Linux blad og på forsiden var det bilder av Windows (kanskje ikke helt det samme, men måtte få inn litt nerdehumor).
Personlig har jeg aldri tenkt over saken før nå, min mor som leser disse blader har heller aldri påpekt noe (eller nevnt det i en bisetning), så jeg kan ikke si det føles som diskriminering.
Jeg reagerte faktisk mer på NRK ordbruk i saken “I de 81 bladene finnes ikke en modell eller ett illustrasjons bilde med mennesker som er helt mørke i huden”, ja la oss ikke bry oss om latinske eller asiatiske kvinner.
Noe som igjen påminner meg om Pia Tjeltas HORRIBLE rolle i “Kvinnen i mitt liv”, rollen var en parodi på den latinske kvinne og ikke …. ja skal ikke si mer da jeg blir sint bare ved å tenke på saken.

Jeg er født i Chile og dermed har ikke det man vil politisk korrekt vil kalle nordisk utseende (jeg har alltid brukt ordet nordmenn for etisk norske, men flere har påpekt for meg at de ikke tenker sånn så jeg prøver å la være). Jeg føler selv at jeg har aldri blitt mobbet, men jeg har opplevd å bli diskriminert.
En av de mest illustrerende historier er når jeg var på vei hjem etter endt FN-tjeneste i Libanon. Vi ankom gamle Fornebu flyplass (charter fly så det var kun soldater på flyet), og jeg var sånn ca midt i rekken av alle som skulle gjennom passkontrollen (vi var alle i uniform forresten). Alle fikk bare gå rett gjennom passkontrollen, inntil det ble min tur. Jeg var nødt til å vise passet mitt. Så på tross at ingen av mine medsoldater foran meg måtte vise pass, når det ble min tur var jeg nødt til å bevise at jeg var norsk (ingen heller bak meg måtte vise pass). Det kan vel kalles diskriminering? Nå er det gått såpass mange år at jeg nå forteller denne historie som en morsomt anekdote.
Eller når jeg har prøvd å leie en leilighet og får beskjed at den er opptatt, bare for å finne ut den er forsatt ledig når en kompis ringer (skjedde også min far for senest 6 måneder siden).
Jeg hater også å gå gjennom byen i helgene, da det alltid er noen fulle folk (som oftest over 40 år) som peker og skriker “HAN MÅ JO VÆRE FRA CHILE!!” eller “ER DU FRA CHILE??” og forventer at jeg skal fortelle mitt livs historie til dem.
En annen variant er den noe mer uskyldig men like fornærmende “hvor er du fra?“, og når jeg sier fra Bergen er det tydeligvis ikke nok så de følger opp med “jeg mener opprinnelig” eller “ja, men du er ikke født her?“. Som om jeg har lyst til å fortelle en vilt fremmed om livet mitt bare fordi jeg er mørkere i huden enn dem.

Tror mitt noe klumsete poeng er at det finnes diskriminering, ingen tvil. Men er dette virkelig diskriminering eller bare en bedrifts avgjørelse?

Oppdatering: Jeg skjønner at folk kan være nysgjerrig på andre kulturer og dermed spør hvor de er fra av ren interesse, det er helt ok. Men man må respektere andres privatliv og skjønne at når noen ikke har lyst til å snakke om noe. Spesielt noe så sensitiv som hvordan man/eller foreldrene kom til Norge, kan jo hende at man har vonde opplevelser så man ikke vil snakke om.
Så om noen svarer “fra Bergen” er det som oftest et hint at man ikke ønsker samtalen skal gå noe lengre enn det.

Samtidig har jeg oppdaget en hel verden som omhandler te, spesielt har Samovar sine videoer vært veldig interessante og ikke minst lærerike. Jeg var ikke klar over alle varianter, typer og smaker som var tilgjengelig (selv om det er bare naturlig når jeg tenker litt på det).
Derfor har jeg begynt forsiktig med min samboers favoritt te.

Til egen overraskelse var de faktisk veldig godt, så jeg bestemte meg for å kjøpe en pakke for å ha på jobb. Men da jeg skulle kjøpe disse på butikken klarte jeg ikke å holde meg og kjøpte en merke som ikke bare var på tilbud (3 pakker for 90 kr på Kinsarvik Naturkost *), men så også til å være veldig interessante.

Skal skrive om disse når jeg har fått testet dem og blitt litt mer vant med te (i alle varianter og smaker)

• Tilbudet er visst bare tilgjengelig i butikken (Bergen)

Da jeg var ferdig med førstegangstjeneste (H.M Kongens Garde) valgte jeg å verve meg til FN-tjeneste.
Det var en ekstrem lærerik opplevelse, selv om det skal sies at min personlig innsats ikke var noe å skryte av, fikk jeg jobbe sammen med mange ekstrem dyktige soldater.
Faktisk likte jeg opplevelsen så godt at jeg noen år senere vervet meg til NATO-tjeneste i Kosovo.

Og jeg er ikke den eneste, tusenvis av kvinner og menn har gjennom årene tjenestegjort i internasjonale operasjoner, og alle har en historie å fortelle. på godt og vondt.
Det finnes derimot ingen steder (på nettet) som samle informasjon om disse operasjoner (eller om alle personlige historier), dette håper jeg å gjøre noe med.
Hva med Wikipedia spør du kanskje? Selv om Wikipedia har veldig mange gode artikler om de forskjellige operasjoner, er ikke formålet til Wikipedia å ta vare på slikt informasjon. Det er derfor, i mitt syn, plass til en slikt wiki/prosjekt.
Håpet mitt er at den vil utvikle seg til å bli en god kilde med informasjon, og et sted som også tar vare på de personlige historier som finnes der ute.

Jeg har forsatt ikke kommet opp med et godt navn, så jeg setter pris om dere har noen forslag. Samme om dere har innspill i denne saken.

Oppdatering:
Mitt første valg var intops.no, men det er tatt (selv om intops.org er forsatt aktuell).

CC BY-SA 2.0 - Picture by: kkalyan

Jeg har aldri trodd på nyttårsløfter, jeg har alltid ment om du skal gjøre noe så bare gjør det. Du trenger ikke en spesiell dato for å sette deg nye mål.
Det er derfor merkelig at jeg sitter her med 2 nyttårsløfter, og nå er det ingen vei tilbake side jeg allerede har nevnt dette til alle mine kollegaer. I år har jeg satt meg 2 nyttårsløfter, det var på vei hjem fra jobben i går at jeg bestemte meg for dette. Jeg prøver også å se på disse 2 tingene mer som en utfordring fra meg til meg.
Så hva satte dette i gang? Det var hovedsaklig Gary Vaynerchuk sin keynote på årets Le Web som ble en slags tankevekker, samt at jeg lenger har sett på at enkelte klarer å få til enormt mye med sin tid (f.eks Thomas Moen, som ser ut til å ha 30 timer i døgnet).

De 2 utfordringene er:

1. Mellom 01.01.2010 og 31.12.2010 skal jeg ikke drikke brus/energidrikk.
Eneste unntaket er i en drink på fest (e.l) og øl.
Det er ikke et ønske om å leve et sunnere liv, selv om det selvfølgelig er et stort pluss, men heller ønsket om å se om jeg har viljestyrket til å gjennomføre dette. Og dette henger også veldig mye sammen med punkt 2.

2. Ta en ide som jeg har flytende i hodet og prøve å realisere den.
Vi får alle gode ideer fra tid til annen, om ting/tjenester som vi kunne tenke oss å starte. Jeg skal nå velge en ide og faktisk prøve å gjennomføre den. Bruke tid/ressurser på å utvikle og forhåpentligvis realisere den. Dette innebærer også lære seg nødvendige skills til å gjennomføre prosjektet.

Tiden vil vise om jeg klarer dette eller ikke …

Her følger Gary Vaynerchuk sin keynote:

Hvordan det ikke skal gjøres

I sommer var vi en gjeng fra jobbe som dro for å se på Transformers 2 som gikk på Bergen Kino.
Dessverre var lyden veldig lav, når du forventer en BANG og du får en puff så ødelegger det litt på filmstemningen. En av oss gikk ut og sa fra (det var faktisk flere i salen som gikk for å klage), men ingen av de ansatte på Bergen Kino hadde interesse av dette. Etter filmen klagde vi på nytt, men kom ingen vei. Da jeg kom hjem satte jeg meg ned og skrev en klage til Bergen Kino, men de svarte aldri. Jeg purret, men til dags dato har jeg aldri fått noe svar.
Kanskje det er slikt at de ikke trenger å ta sine kunder alvorlig når de har monopol?
Og er det rart at folk laster ned filmer for å se de hjemme?

Oppdatering
Her er brevet fra Sørlandschips:

Vdr. grønne chipsflak
Vi beklager så meget det inntrufne. Dette er klart en svik i våre kontrollrutiner, for slik ferdigvare skal ikke forekomme i butikkene.
Dette er chips som er stekt av grønne poteter. Grønne poteter gir en usmak på ferdigvaren, så disse flakene skal sorteres ut.
Vi tar denne klagen til etterretning, og går inn på kvalitetskontrollen og ser hva vi kan for å unngå dette i fremtiden.
Slike grønne chipsflak er ikke farlige å spise.
Sender deg noen poser chips som jeg håper faller i smak.
Samtidig vil jeg takke deg for dette brevet du sendte oss slikt at vi kan rette på dette og gjøre vårt ytterste for at det ikke gjentar seg.
Vennlig Hilsen
[sign]
Leif Arne Bjerland

by Lloyd Budd

12% klikker på reklamen

Det som slår meg er hvorfor spammerne (de som sender ut SPAM) forsetter med dette, er det ikke slikt at alle bare trykker “delete”?
Faktisk er det slikt at 12% av e-post brukere i en undersøkelse innrømmet at de hadde forsøkt å handle gjennom en annonse i en søppelpost. Om dette er noenlunde korrekt betyr det store penger for spammerne, faktisk så blir det anslått at farmasøytiske spam (eks. viagra) genererer over 22 000kr i inntekter daglig
Og selv om de fleste av de farmasøytiske bedrifter tar avstand fra SPAM så viser Sophos sine undersøkelser (pdf) at de er tett involvert i denne praksisen.

Viktig å beskytte seg

Det som få tenker på at det ikke lenger sitter en person og sender ut all denne SPAM.
I dag brukes botnet til disse formål, spammeren vil benytte seg av infiserte maskiner til å sende ut SPAM. Dermed kan du, uten å vite det, være med på utsendelsen av SPAM. Det er derfor viktig å sørge for at man beskytter sitt eget nettverk, og kjører en oppdatert antivirus løsning. Om du ikke det er inkludert i din pakke fra din bredbåndsleverandør, så finnes det veldig mange gode gratis antivirus programmer.
I dag har de fleste av de store norske bredbåndsleverandører systemer på plass som oppdager og prøver å begrense utsendelsen av SPAM. Dette betyr om uhellet skjer og din datamaskin blir infisert så vil de sette tiltak for å begrense problemet, det er da viktig at du som kunde faktisk leser informasjon som de vil sende deg og rydder opp. For ditt og oss alle andre sitt beste.

Noen gode tips

• Sørg for at din antivirus løsning er oppdatert.
  For du har vel en antivirus løsning? Hvis ikke last ned en gratis antivirus i dag! (eks. AVG eller avast!)
• Bruk blindkopi når u sender til mange avsendere.
  Om noen du har sendt en e-post til har en infisert maskin vil de kunne skanne gjennom e-posten og sende spam/virus til alle e-post adressene den finner. Blindkopi hjelper å motvirke dette.
• Sørg for at din antivirus løsning er oppdatert.
  For du har vel en antivirus løsning? Hvis ikke last ned en gratis antivirus i dag! (eks. AVG eller avast!)
• Ikke svar på søppelpost.
  Ofte vil spammerne bruke en falsk adresse i “Til” feltet, og legge veldig mange i “Blindkopi” feltet, dermed kan de se ut som du har mottatt en e-post ment for noen andre.
• Sørg for at din OS (og spesielt Windows) er oppdatert.
  Windows er en veldig sårbar OS, og spesielt siden det er såpass mye brukt, om den ikke oppdateres vil du bli utsatt for noe før eller senere.
• Om du har barn så sjekk PCen deres regelmessig.
  MSN sprer virus i en utrolig fart og barn klikker på linker uten og tenke seg om. Bruke tid på å lære dine barn om vettig nettbruk. Aktiv i Oslo har en veldig fin liste over gode råd til deg som har barn.
• Sørg for at ditt trådløst nettverk er kryptert.
  Bare fordi du har orden på dine maskiner betyr ikke at naboen (som kobler seg på ditt nettverk) har det.
• NorSIS (Norsk senter for informasjonsikring)
  NorSIS har noen veldig gode veiledninger på både bot, virus og spam.

Kilder: Art Technica, Symantec

This work is licensed under a Creative Commons Attribution-Share Alike 3.0 Norway License.