Nech I am

Jeg kom til Norge i 1988 fra Chile, ikke at jeg visste mye om Norge før jeg kom hit, men når du er barn har du heller ingen valg. Etter noen år var det trygg å reise tilbake til Chile, men min familie hadde ikke råd. Og når jeg ble voksen så har alltid ting kommet i veien slikt at jeg faktisk aldri dro tilbake på besøk. Enten hadde jeg ikke tid, men pengene for å dra. Eller jeg hadde ikke pengene, men nok med tid. Men nå 23 år senere skal jeg endelig besøke Chile igjen.

Når vi bodde i Chile så bodde vi såpass langt unna familien at jeg kan kun huske å ha sett dem 2 ganger, jeg var for ung til å huske de andre gangene, ikke at det var så mange av dem. Det er derfor knyttet en del spenning rundt dette besøket, ikke bare treffe familie som jeg ikke har sett på mange år. Men også et møte med et samfunn som jeg ikke kjenner. Reisen var også en ren tilfeldig, egentlig skulle jeg bare til “syden” en stund for å slappe av, men etter en samtale med min far, en hurtigsøknad om ferie og litt flaks fikk fant jeg på å reise til Chile i slutten av juli.

På en annen side er dette også den lengste ferien jeg har hatt på 5-6 år. Nesten alltid har jeg tatt 2-3 uker, denne gang har jeg en hel måned ferie, det i seg er veldig deilig. Og jeg ser frem til en hel måned uten å tenke jobb. For selv om jeg har hatt ferie, har jeg alltid sjekket min epost og sett hva som rører seg på jobb. Men ikke denne gang.

Så skal jeg være en måned uten tilgang på nett? Nei, jeg er geek av natur og må nok være “connected” i løpet av måneden. For å løse problemet har jeg tenkt å kjøpe en mobilt bredbånd kontakt kort som jeg skal putte i min Huawei E5832, dermed får jeg tilgsang til nett på alle min enheter. For utenom min iPhone, skal jeg ta med meg min iPad (som vil komme godt på flyreisen), og min Acer One netbook som har fått harddisken kryptert i tilfelle jeg skulle miste den.

Jeg skal også prøve å blogge litt under reisen, poste litt bilder og slikt

Jeg har flere ganger prøvd å skrive en blogg, dessverre har jeg manglet den selvdisiplinen som er nødvendig for å skrive gode artikler med jevne mellomrom.
Ofte er det slikt at jeg begynner bra, men etterhvert går det lengre og lengre tid mellom hvert innlegg.
Jeg har nå bestemt meg for å gjøre et skikkelig forsøk, mest for min egen del. Se om jeg kan opparbeide meg selvdisiplinen til å faktisk skrive noe en gang i uken. Og da helst noe som er noenlunde godt formulert.
Jeg har ingen illusjoner om at denne bloggen skal bli lest av de store massene, om noen finner noe her som de finner som interessant, så er det ikke noe bedre enn det. Men med tanke på hvor mange blogger som finnes der ute (og mange av dem skrevet av virkelig dyktige personer) er realiteten en helt annen.